IFRS (International Financial Reporting Standards) er det globale regnskapsspråket utviklet av IASB. NRS (Norsk Regnskapsstandard) er det norske, basert på regnskapsloven og standarder fra Norsk RegnskapsStiftelse.
Hvem bruker hva? - **IFRS er obligatorisk** for konsernregnskap til børsnoterte selskap i EU/EØS, inkludert Norge. - **NRS brukes** for de fleste norske enkeltselskap, og for små og mellomstore konsern uten børsnotering. - **Forenklet NRS for små foretak** lar mindre AS bruke et mer pragmatisk rammeverk.
Viktige forskjeller: 1. **Goodwill**: NRS avskriver, IFRS nedskriver kun. 2. **Leasing**: IFRS 16 krever balanseføring av nesten alle leieavtaler, NRS skiller mellom finansiell og operasjonell leasing. 3. **Pensjon**: IFRS bruker «projected unit credit», NRS gir mer fleksibilitet. 4. **Inntektsføring**: IFRS 15 har strenge regler for performance obligations, NRS er noe mer prinsippbasert. 5. **Finansielle instrumenter**: IFRS 9 krever «forventet tap»-modell, NRS bruker historisk tap.
For investorer og kreditorer er det viktig å vite hvilken standard et selskap rapporterer etter. Sammenligning på tvers av standardene krever justeringer.