Fri egenkapital består av den delen av egenkapitalen som ikke er bundet. I praksis består den hovedsakelig av opptjent egenkapital - akkumulert overskudd som ikke er delt ut tidligere.
Det er bare den frie egenkapitalen som kan utbetales som utbytte til aksjonærene. Aksjekapitalen og overkursfondet (innskutt egenkapital) er bundet og kan bare frigjøres gjennom en kapitalnedsettelse, som krever generalforsamlingsvedtak og kreditorvarsel.
Beregning av maksimalt mulig utbytte i et regnskapsår er en formell prosess. Styret skal fremlegge et utbytteforslag, og generalforsamlingen vedtar utdelingen - men aldri høyere enn den frie egenkapitalen. Også styrets forsiktighetsplikt setter grenser: utbyttet må ikke svekke selskapets evne til å oppfylle forpliktelser.
For selskapseiere er fri egenkapital derfor det mest interessante tallet når man vurderer utbyttepotensialet.