Var de i samme konsern, og hvor mye kan gis?

Skriv inn giver og mottaker. Vi slår opp eierforholdet i aksjonærregisteret for det aktuelle inntektsåret, avgjør om vilkåret i skatteloven § 10-4 er oppfylt, og regner ut hvor stort bidrag som faktisk gir fradrag.

Åpne verktøyet

Konserntesten er den vanskelige delen

Selve regnestykket er enkelt. Det som tar tid er å fastslå om selskapene faktisk var i samme konsern, særlig når eierskapet går gjennom flere ledd. Vi følger eierkjeden og ganger andelene sammen, med aksjonærregisteret tilbake til 2003 som grunnlag.

Tre former er lovlige: fra mor til datter, fra datter til mor, og mellom søsterselskaper under samme mor. Verktøyet sier hvilken som eventuelt gjelder, og hvem morselskapet er.

Tidspunktet folk bommer på

Skatteloven § 10-4 krever at eierkravet er oppfylt ved utgangen av inntektsåret. Ikke gjennom hele året, slik det ofte gjengis. Aksjonærregisteret er en måling per 31. desember, altså nøyaktig det tidspunktet loven spør om. Det gjør datagrunnlaget uvanlig godt egnet.

To rammer gjelder samtidig

Fradraget begrenses av giverens alminnelige inntekt etter § 10-2. Samtidig må bidraget være lovlig etter aksjeloven, som viser videre til reglene om fri egenkapital. Den laveste av de to binder, og verktøyet sier hvilken.

Vi viser også hva bidraget er verdt. Uten fremførbart underskudd hos mottakeren flytter et konsernbidrag bare skatten mellom selskapene, den forsvinner ikke.

To forbehold

• Den selskapsrettslige rammen er et anslag. Regnskapsdataene våre mangler overkurs (fri egenkapital, som skulle vært lagt til) og fond for vurderingsforskjeller og urealiserte gevinster (bundet, som skulle vært trukket fra). Den virkelige rammen kan derfor være både høyere og lavere enn det vi viser.
• Vi kan ikke kontrollere stemmeandelen. Aksjonærregisteret oppgir antall aksjer, ikke stemmer, og § 10-4 krever begge deler.