Feriepengekalkulator for 2026

Slik beregnes feriepenger

Feriepenger er ikke en bonus på toppen av lønnen. De er lønn du allerede har tjent opp året før, holdt tilbake og utbetalt når du tar ferie. Derfor heter året du tjener dem opp opptjeningsåret, og året du får dem utbetalt ferieåret. Tjente du opp feriepenger i 2025, får du dem i 2026.

Beregningen er i utgangspunktet enkel. Du tar feriepengegrunnlaget og ganger med satsen:

Legg merke til at fem ukers ferie ikke følger av loven. Ferieloven gir 25 virkedager, altså fire uker og én dag, med 10,2 prosent. Den femte uken og satsen på 12 prosent kommer fra tariffavtale eller individuell avtale. De aller fleste norske arbeidstakere har den, men ikke alle, og det er verdt å sjekke arbeidsavtalen før du regner med 12.

6G-taket som mange bommer på

Her ligger den vanligste feilen, og den er verdt å forstå selv om du bare skal kontrollere din egen lønnsslipp. Tillegget på 2,3 prosentpoeng for arbeidstakere som fyller 60 år gjelder bare den delen av feriepengegrunnlaget som ikke overstiger seks ganger folketrygdens grunnbeløp. De ordinære feriepengene er ikke begrenset.

Det betyr at du ikke kan gange hele grunnlaget med 14,3 prosent. Har du et grunnlag på 1 200 000 kroner, gir 14,3 prosent 171 600 kroner, mens riktig beløp er lavere, fordi tillegget stopper ved 6G. Kalkulatoren over deler derfor beregningen i to linjer og viser 6G-grensen eksplisitt.

Loven sier også hvilket grunnbeløp som skal brukes: det som gjelder 31. desember i opptjeningsåret, ikke det som gjelder når pengene utbetales. Grunnbeløpet justeres 1. mai hvert år, så dette er et reelt skille.

Hvem har rett til tillegget

Retten følger av ferieloven §5 nr. 2 og gjelder arbeidstakere som fyller 60 år i løpet av ferieåret, ikke i opptjeningsåret. Det er et skille som er lett å rote med. Er du født i 1966, fyller du 60 i 2026 og har rett til tillegget for feriepengene som utbetales det året, selv om du var 59 gjennom hele opptjeningsåret.

Hva er med i feriepengegrunnlaget

Grunnlaget er det arbeidsvederlaget som er utbetalt i opptjeningsåret. Det omfatter vanlig lønn, overtidsbetaling, bonus knyttet til egen arbeidsinnsats, og de fleste faste tillegg. Noen ting holdes utenfor:

• Feriepengene du fikk utbetalt i opptjeningsåret. Du får ikke feriepenger av feriepenger.
• Utbetalinger som dekker utgifter, som bilgodtgjørelse, diett og utlegg.
• Andel av nettoutbytte og fast godtgjørelse som opptjenes uavhengig av fravær.
• Sykepenger og foreldrepenger utbetalt fra NAV. Arbeidsgiverperioden teller derimot med.

Naturalytelser er et eget kapittel og behandles ulikt etter hva slags ytelse det er. Er du i tvil om en konkret post hører med, er lønnsslippen for desember det beste utgangspunktet, for der står grunnlaget oppsummert.

Når utbetales feriepengene

Hovedregelen i ferieloven er at feriepengene utbetales siste vanlige lønningsdag før ferien. I praksis velger de fleste norske arbeidsgivere å utbetale alt samlet i juni, uavhengig av når den enkelte faktisk tar ferie. Begge deler er lovlige. Slutter du i jobben, skal feriepengene utbetales sammen med sluttoppgjøret, altså på den siste lønningsdagen.

Skatt på feriepenger

Feriepenger er ikke skattefrie, selv om det ofte oppleves slik. Skatteetaten kaller dette en av de vanligste misforståelsene. Det som skjer, er at det ikke trekkes forskuddsskatt ved selve utbetalingen i juni, mens det i desember bare trekkes halv skatt. Til gjengjeld trekkes det litt mer skatt i de øvrige månedene. Skatten fordeles altså over omtrent 10,5 måneder i stedet for 12, slik at sommerutbetalingen kommer ubeskåret inn på konto.

Regner du på årsbasis, betaler du nøyaktig like mye skatt som om feriepengene hadde vært trukket løpende. Det er derfor kalkulatoren viser bruttobeløpet: det er det som er det meningsfulle tallet, både for deg og for arbeidsgiveren som skal bokføre avsetningen.